Mandag 6. februar tok vi turen til Bryne for å besøke
Bryne Kunstforening, og utstillingen
Anonymia - midt blandt oss. Her ble det fortalt historier om kjærlighet, valg og tillit. Om det å bære en stor sorg, som en ikke deler med sine nærmeste. Mennesker som er hivpositive. Anonymia handlet om eget selvbilde og andres blikk.
Vi møtte opp og ble vennlig tatt i mot. De fortalte hva hele prosjektet dreiet seg om, og forklarte de forskjellige stasjonene vi skulle innom, som de hadde satt opp i denne utstillingen.
På den første stasjonen fikk vi hørre lydfiler fra 5 forskjellige personer som fortalte hver sin historie. De var alle veldig forskjellige, men med den samme sykdommen og bekymringene. Det var utrolig rørende historier og veldig tankevekkende. Jeg følte meg sendt inn i en annen verden og forsvant helt i deres historier. Personene ble holdt anonyme, med anderledes fortellerstemme, men historiene var 100% ekte. Gjennom deres fortellinger ble kjønnsroller, seksualitet og kropp, samliv og barn, hemmeligheter og offentlighet kommentert.
Den neste stasjonen ble kalt Stigmata. Det var et helt hvitt rom med teksten : "
Men det er ingen som vet" på veggen. Dette reflekterer til at hivpositive lever med denne sykdommen i hemmelighet, redd for å fortelle det til andre. Det er ingen som vet hva som foregår i livet deres, hva de går gjennom.
Rom nummer 3 kaltes Anonymia. Her var det lysbildefremvisning på veggen av bilder med hivpositive mennesker. Ansiktet ble ikke vist, å de hold anonymiteten ved å bare vise kroppen. Budskapet var at kroppen er vår bolig. Vårt tilholdssted, vårt fengsel og vår frihet. I bakgrunnen hørte du lyder tatt opp fra kroppen. Pustelyder. "
Vi fødes og trekker pusten. Vi puster ut for siste gang og dør."
Det siste rommet var dekket av bilder med mennesker som også bærer hemmeligheter. Hemmeligheter som gjør dem til den personen de er. 19 mennesker var avbildet mot en rød bakgrunn. Felles med bildene var også at alle bærte noe som var rødt. Rødt som er blodets farge, men også den symbolske fargen til hiv og aids. Dette var en veldig tankefull plass. Hva slags hemmeligheter bærer de avbildete? Og kan du lese det på dem?
PS.
Fotoene nedover av Signe Christine Urdals foto er tatt med mitt foto-apparat på utstilling og er ikke orginale filer. D.S.
Stigmata
Stigmata
Anonymia
Midt i blandt oss
Jeg hadde ikke altfor store forhåpninger og tenkte at dette var enda en av disse kunstutstillingene vi skulle på. Men dette var en helt annen type kunst enn jeg hadde sett for meg. Det var interessant og satt virkelig tankene i gang hos meg.
Så takk til
Signe Christine Urdal og
Liv Runesdatter som har gjort en fantastisk jobb ilag, og gjorde dette til et interessant besøk, og lærte meg ting jeg tenker mer over nå enn jeg har gjort før.
Etter besøket tok vi en liten tur rundt på Bryne og knipset noen bilder av naturen og bygninger.
